Et budskap fra presidenten

Jan Eastgate
President CCHR
Folk flest i dag har vanskeligheter med å forstå den destruktive virkningen psykiatri har på samfunn rundt om i verden. 

For alt for mange erfares det først etter at en psykiater har ødelagt en del av livet deres.

Ødeleggelsen kan komme i form av ens barns død på grunn av langvarig bruk av en stimulans som er foreskrevet for en oppfunnet psykiatrisk lidelse, kalt Forstyrrelse av oppmerksomhet og aktivitet (Attention Deficit Hyperactivity Disorder – ADHD). Det kunne være tapet av en elsket person på grunn av en bevæpnet tenåring som har blitt forskrevet et voldsfremkallende psykiatrisk medikament, og/eller en som har gjennomgått dødsutdanning eller anger-managementklasser (som tilfellet var ved Columbine skolemassakren i 1999). Kanskje er det dødsfallet til en eldre mor eller far etter elektrosjokkbehandling eller et antipsykotisk legemiddel foreskrevet på et pleiehjem. Det kunne være et barn som har fått merkelappen mentalt syk tidlig på skolen, foreskrevet avhengighetsskapende psykotropiske medikamenter sterkere enn kokain, og som senere blir hardnakket gatenarkoman, fordi han ikke visste forskjell på et gatestoff og de som ble foreskrevet ham.

I CCHR arbeider vi kontinuerlig med å opplyse deg om sannheten om psykiatri, gi informasjon som psykiatere ville foretrekke at du ikke hadde. For eksempel, i 2008 erkjente dr. Nada Stotland, formannen for den amerikanske psykiaterforeningen, at CCHR «som drivkraft bak den uberettigede ’advarselsmerkingen’», angående de potensielt dødelige virkningene til psykiatrisk medisin, «påvirker medlemmer av våre lovgivende forsamlinger, vår FDA (USAs tilsyn for nærings- og legemidler), skolene våre og mediene våre.»  Merk at det å advare barn, tenåringer og unge voksne som kunne få selvmordstendenser mens de tar antidepressiver – et faktum som legemiddeltilsyn verden over har vurdert er avgjørende informasjon – etter dr. Stotlands oppfatning er «uberettiget».

Kun ved å gi alle fakta om risikoer ved psykiatrisk behandling, kan vi kanskje minske antallet ofre som dessverre lærer denne sannheten gjennom personlig tragedie.

En total mangel på vitenskap

En av de viktigste tingene å vite om psykiatri, er den komplette mangelen på vitenskap som understøtter diagnosesystemet eller behandlingene dens. Ta for eksempel den psykiatriske «faktureringsbibelen», den Diagnostiske og statistiske håndboken for mentale forstyrrelser, eller DSM-IV. Ikke én av de 374 forstyrrelsene som er beskrevet der, har noensinne vist seg å eksistere med observerbar patologi eller objektive tester. I stedet definerer et panel av psykiatere vilkårlig symptomer på hver psykisk forstyrrelse, og stemmer deretter bokstavelig talt over dets egnethet for opptak i DSM. Med dette systemet, hvis en nylig definert psykisk forstyrrelse taper en avstemning, kommer den ikke med i DSM. Systemet er subjektivt og tvetydig; dets terminologi er dårlig definert eller helt udefinert.

På tross av slike alvorlige og fundamentale feil, er dette systemet vidt akseptert som standarden for både å bedømme menneskelig atferd, og å avgjøre behandlinger i rettssaler, i fengsler og på skoler. I mange land danner DSM grunnlaget for fakturering for mentalhelsetjenester til forsikringsselskaper samt uhederlig «mentalhelsescreening».

Ved å medisinere hverdagens problemer, har psykiatri bedragersk stemplet millioner som mentalt syke, og enten tvunget eller overbevist dem om å ta i bruk reseptpliktige psykotropiske stoff som en fast del av livet sitt. Som resultat har bruk av psykotropisk stoff økt med 100 millioner mennesker verden over som nå tar disse stoffene, hvorav 20 millioner er barn.

CCHR forblir fast besluttet på å eksponere de vitenskapelige mytene og knepene som psykiatrien har greid å omgi sitt diagnostiske system og behandlinger med.  Vi arbeider sammen med leger og andre fagfolk som ser det som sin plikt å sikre at regjeringens policy og forskrifter gir sterkest mulig advarsler om psykiatriske behandlinger.

Arbeidet er i overensstemmelse med FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, hvor det i utdrag heter:

  • «Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

  • Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse under loven.
  • Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal ha.»

Psykiatere overtrer disse artiklene daglig.

Gjennom psykiateres falske diagnoser, stigmatiserende merkelapper, lover som gjør det lett å pågripe folk og tvangsinnlegge dem, brutal, depersonaliserende behandling over hele verden, fanges tusener unødig i deres tvangssystem hver eneste dag. Det er et system som eksemplifiserer krenkelser av menneskerettighetene og nekter enkeltpersoner deres iboende rettigheter.

Hvert år kontakter tusenvis av psykiatriske ofre, eller deres familier, CCHR for å melde om tilfeller av psykiatrisk skade. Og det er en lang klagesang om mishandling: seksuelt misbruk, brutal behandling og brutale vilkår på institusjoner, sykehussvindel, uberettiget innesperring, pasientdødsfall og til og med mord.

NEDLASTINGER